For snart 3 år siden

For snart 3 år siden idag gikk jeg i et tog fra folketeateret til Markedshøyskolen med en hel gjeng ukjente mennesker. Jeg tror jeg aldri i mitt liv har følt meg så liten som når jeg subba bortover gata hvor jeg følte meg som verdens minste fisk i verdens største hav. Det gikk fint, bedre enn fint og til tross for noe eksamensgråt, lange forelesninger og oppgitthet er det mye glede, minner og vennskap. Jeg har levert 35 eksamner og idag leverte jeg min første bachelor. Har det gått opp for meg? nei. Kommer jeg til å savne det? ja. Hva skal jeg nå? jeg vet ikke.


Men hva kommer du til å savne mest?


Hun her..

Imorgen vokner jeg som ikke-student. jeg skal på jobb, kl 9. Det eneste jeg klarer å tenke på er at jeg snart må betale så jævla mye mer for trikke kort.

Takk for meg og adios Høyskolen Kristiania.

01.05.2016

Hello. Etter en kraftig etterlysning av blogginnlegg har jeg tenkt å oppdatere alle om mitt helt spesielt interessante liv. Jeg har mottatt en herskare av tips til blogginnlegg, men innsett det faktum at jeg ikke faller under noen bloggkategori annet enn - det ironiske. Ironisk nok (hehehehehe) tenkte jeg å fortelle dere hva mine dager går i om dagen.

 

SNAPCHAT.

Snapchat. I eksamenstid og ellers kjedelige dager har jeg ingen andre valg enn å få selvtillitsboost av de nyeste snapfilterne. Desverre kom det nylig opp en funksjon hvor man kunne faceswape med andre bilder. Dette var jo gøy og helt hensides stygt helt frem til en veninne tipset meg om å bruke kjendisbilder. Livet endret brått fra å føle seg vakker til å drepe egen selvtillitt.

Jeg innser tydelig nå, at jeg er en Kardashian. Desverre blir jeg fort gjennomskuet og jeg har sett meg nødt til å gå tilbake til gamle trakter.

EKSAMEN



Viktig her å få med noe jeg til enhver tid må peke ut, nemlig det faktum at jeg har tatt blodprøve. Dette er veien min til oppmerksomhet på alle måter. Men tilbake til eksamen. Fy. Jeg hører på kjærlighetssorg sanger i fleng og sørger over hvor havregrøt hjernen min blir over lange perioder med eksamen. Denne uken har jeg hatt eksamen i noe så ubrukelig å kjedelig at verden har stått stille. Det værste må være følelsen når du står utenfor eksamenslokalet, med hundrevis av andre studenter og når du endelig kommer inn og tenker å sette deg ned med notatene i 15 minutter blir du avbrutt med SKRÅL, SPØRSMÅL, STEMMER etterfulgt av "Attention all students at Høyskolen Kristiania, here is the branninstruks. RING snarest 110 ved brann ......" deretter "ALLE STUDENTER MÅ SITTE PÅ PLASS 14C, D, E og F." Dette gjentas selvfølgelig et par TREhundre ganger før du får streng beskjed om å legge fra deg notater, mobil og jakker. Du får oppgaven, ser rundt deg rekasjonen til de andre før du leser selv. Drar hjem, sover i et døgn. Takk for meg.



FORSKNINGPROSJEKT

Den siste tiden har jeg fått æren av å delta i et forskningsprosjekt i samarbeid med Ullevål. Frivillig har jeg levert både blodprøver, celleprøver, urinprøver og før ei litta operasjon jeg hadde tidligere denne uka. Det mest interessante med dette er at jeg fikk bekreftet at Pepsi max gir meg svartere blod og at jeg ikke minst (!!!!) fikk utstyr som gjorde at man kunne STÅ og tisse. Verden har aldri føltes så fantastisk, og jeg vurderer å spørre Oslo universitetssykehus om sponsing etter denne mirakelhendelsen. Etter operasjon har jeg vært sykemeldt å gud bedre i mitt vakre liv som jeg har kjeda meg.

MEN, lyspunkt da!



I gave til meg selv for min innsats både med eksamen, operasjon og forskningsprosjekt bestemte jeg meg for å kjøpe meg nye sko. De har jeg bært med stolthet, og min far var meget stolt av meg for å ha kjøpt sko lik hans egne (unntak av at hans er svarte med malingsflekker..) Jeg fikk stående applaus fra alle hold, og jeg anser tilværelsen som på TOPP.

Nå gjenstår bare jobbing, jobbSØKING, 17 Mai og bacheloroppgave, så begynner vi å nærme oss sommer. Jeg for min del skal jo gjøre ca like mye som en bagel i sommer, som betyr null. Men jeg gleder meg likevell.

 



 

BLÅ - Tirsdag

Hei, og herregud.

For en dag. Altså, jeg har etter alt for mange år på denne jord innsett at jeg ikke er lagd for å sove på natten. Jeg klarer meg jeg, men det er ikke med et godt humør jeg står opp kl 06:30 etter en time på øye og smiler på vei til skolen for en 6 timers lang eksamen. Er det en ting jeg ikke kan fordra i Oslo, er det kollektivtrafikken på morgenen. Du vet når du står på trikken, holder deg fast med livet som innsats og du har 8 stykk som fysisk tar på deg med paraplyer, kaffe og salami imens de spytter i det skravla går? På Tysk? På Norsk? Plutselig skal et menneske av, og en ny verdenskrig starter hvor ingen vet hvor, hva og hvem de er og det hele ender med dytting og kjefting. Jeg tror jeg sendte 10 meldinger om hvor sint jeg var iløpet av min 9 minutters trikketur i dag tidlig, noe sted måtte jeg jo ta ut sinne mitt når jeg ikke tør å skrike ut i all offentlighet (det trenger man IKKE gjøre alltid, dere). Jeg kom meg til eksamen, og det gikk ok + vil jeg påstå! 

På vei hjem fra skolen fant jeg ut at jeg skulle gå hjem, i regn. Hovedsaklig fordi jeg liker å tro at jeg er så heftig sporty og fordi jeg kunne dra innom et sted hvor jeg liker å kjøpe questbarer. Problemet var bare at det var tomt. Jeg tenkte jeg skulle være litt som de som er så glade på mandager, dere vet: lev livet, smil og vær glad osv osv osv, så jeg tenkte at jeg har jo en pakke som venter meg på posten: som jeg har ventet på i sikkert 2 mnd. Jeg hentet pakken, og burde egentlig skjønt at når det sto at den var "shipped" fra Honk Kong at dette var et plagg som så mer ut som et laken enn noe laken jeg har sett i hele mitt liv.


Bare meg i lakenet, med solbriller i regn og filteret på Snapchat som gjør enhver sjel pen.

Nå er jeg hvertfall hjemme, og jeg kan når jeg omsider får av disse linsene jeg har starta med - sove. Før jeg stikker å trener. For som sagt, er jeg så heftig sporty.

 



 

 

Mandag på en Tirsdag




Hei!!

Herregud jeg er så døgnforvirret etter påsken. Jeg klarte selvfølgelig ikke sovne i det hele tatt før jeg sto opp å skulle på jobb idag tidlig. Prioriteringer - jeg lå i senga og drakk pepsi og så på girls. Kan påstå at jeg var relativt sliten i øya når jeg gikk til jobb idag med "work, work, work" på øreproppene klokken 06:45. Ironisk. Det ordnet seg fint da, jeg jobber jo med verdens fineste gjeng! Jeg og min samboer Christina har jo tenkt å starte prosjekt sunn og sterk og har akkurat vært på butikken og dratt med oss så mye greier og styr at jeg vurderte å bare la det ligge i veikanten på vei hjem. Neida. Joda. Jeg tror det blir fint da, å være to som må hoppe over dørstokkmila før trening og to som må lage middager (jeg som er så jævlig uinteressert i matlaging og ikke eier kreativitet) Nå ligger vi på hver vår side av soffaen og er så stapp mette atte fyfane banane. Jeg har faktisk eksamen imorgen, så jeg tar meg friheten til å se på Paradise hotel for å kjenne på egen klokhet før jeg treffer puta.
 

Snakkes påske.





 

Hoho!

For en dag da dere. Når jeg voknet i dag var jeg nesten overbevist over at hele gårsdagen var en bløff og at jeg egnetlig hadde rølpa ute til langt på natt - sånn, kjentes det ut. Jeg har knapt vært ute av døra idag, har egentlig ligget som et slakt med to andre slappiser i hele dag. Hovedmålet med dagen har egentlig dreid seg om å spise opp ca. alt mulig dritt, sukker, potetgull og marsipan som ligger i alle skåler og skuffer. I morgen, evt Tirsdag skal nemlig jeg og min roomie Chriz Friz som vi kaller henne, starte på en ny kostholds og treningsplan! Klarer aldri helt å skjønne hva jeg begir meg ut på, det eneste jeg vet er at jeg er helt nødt til å spise på meg hjerteinfarkt for å slippe sukkercravings fremover haha. Ønsk meg, eller oss lykke til - for snart byttes superchips ut med kesam og bær Å jeg gleder meg faktisk!

Vi får rydde vekk den ene gule blomsten vi har da, som egnetlig har blitt gjenopplivd opptil flere ganger.

 

Et stille Oslo.




SAMSUNG CSC

Denne sprekheten vil ingen ende ta (Neida, har seriøst kun spist godteri og pølser) . Idag har jeg og min kusine vært å gått i nærmere to timer og endte til slutt opp på Operaen med alle turistene. Det har vært helt merkelig å gå rundt i gatene i Oslo denne uka, jeg tror jeg sjeldent har vært vitne til så lite folk her. Når det er sagt skal det nevnes at det fortsatt er preget av den gode gamle Oslokulturen for igår ble jeg nesten dyttet ut i veikanten av en dame på s ikkert 90 år. Ellers måtte jeg benytte meg av de få timene butikkene var åpne idag til å kjøpe meg nye solbriller, påskeegg til Christina og et lite lager med Pepsi max. Idag er siste dagen med besøk og den skal nytes med et herremåltid utenom det vanlige og enda mer godteri. Når påsken er over er det vell på tide å starte treningen igjen, og da er det helt essensielt å ha spist en (hel) del ekstra bare for å kjenne hvor flink man er uka etter. Det var dagens lille anbefalning fra meg!

Since last time..



Tjoho! Etter mange morsomme år på Blogg.no med tynne øyebryn, mindre fine bilder og generelt innlegg med lite fornuftig innhold dabbet vel bloggerlysten av. Denne uken hadde jeg gledet meg såå til å reise til Lillehammer for tidenes påskefeiring, istede fant heldigvis Linn veien til hovedstaden og uka her derfor blitt bypåske! However, Linn er jo en større bloggspire enn dette vesenet og jeg har derfor etter mye bildeknipsing og diverste funnet litt tilbake til det o store bloggliv. I første omgang tenker jeg å spare meg selv og verden for alle tidligere innlegg og kanskje jeg etterhvert blir bloggfrelst å legger ut noe mer interessant. Ciao!

IKKE gjør det

Blogging er mitt eneste alternativ når jeg sitter med mye på hjernen som jeg helst vil slippe å utsette mine facebook venner for (Det er ikke lov). Dagen idag har vært fin, jeg har vært i parken, jeg har spist skittels, jeg har gått ute, jeg har besøk av pappaen min og jeg har sovet og ødelagt døgnrytmen min, eller den har vært ødelagt over lengre tid. Problemet oppstår i tropevarme på natten. Jeg har blitt klar over at min eneste mulighet er å ha vinduer åpne, gjerne alle som en bare for gjennomtrekkets skyld. Jeg har aldri vært tilnærmet fryktløs for edderkopper og andre dyr, men nattsvermere (?), gud forby. Nå sitter jeg her, i mørket i håp om at de finner lys et eller annet sted. Avisen har jeg godt krøllet i hånda og får spasmiske tendenser hver gang et hårstrå rører meg. Jeg antar dette er det nye verdensproblemet hos dette oljebarnet (...)

 

I mangel på bilder poster jeg dette bildet fra i dag tidlig.

Far i ekstaste over at jeg skal ta sprøyte. Jeg.. ikke så mye.

 

Når jeg er inne på verdensproblemer, la oss bytte navn: irritasjoner og plager i hverdagen, har jeg faktisk mer å komme med.

Helsepersonell: Jeg er en sjel som har vært så heldig å bli "velsignet" med både det ene og det andre problemet med helsen. Jeg tar foreksempel to sprøyter en gang i mnd for å holde noe av dette i sjakk. Jeg har blitt fortalt at i enkelte tilfeller kan man få en allergisk sjokktilstand som fører til at man ikke får puste. I og med at min faste hudspessialist har tatt sommerferie måtte jeg dra til et nytt kontor for å sette disse sprøytene. Jeg er livredd og kommer inn i resepsjonen med replikken: Dere har medisiner dersom man skulle få problemer med å puste? Svaret jeg får er: Hvilke da medisiner? Sånt gjør meg livredd. Hvilke da medisiner? Hva TROR du, medisiner som skal redde meg fra døden, har dere ikke det? Åja deet ja, jaa det er vell her et sted. Når jeg endelig har kommet inn for å ta sprøyten sier hun: denne sprøyta har jeg ikke sett før, hm hvor skal jeg sette den? Altså, ikke fortell meg at du aldri har satt denne sprøyta før og ikke vet hvor den skal settes nettopp fordi dette betyr at du ikke har lest bruksanvisningen på pakken i tillegg til at jeg blir livredd for at amatør poking i magen min med sprøytespisser.

Dealere: Når jeg går mine daglige turer til Deli finner jeg alltid menn på hvert et hjørne som på død og liv lurer på om jeg vil kjøpe "some good shit" fra dem. Først og fremst har jeg aldri prøvd et narkotisk stoff i hele mitt liv, for det andre blir jeg fornærmet over at de tror at jeg i det hele tatt er en person som ville kjøpt det og for det tredje: ikke gjør det. Jeg blir DRIT redd.

Videre kommer.. Brannalarm. Jeg er et menneske med tvangstanker uten like, spessielt når det kommer til ting som er i stand til å lage flammer i min nærhet. Derfor sjekker jeg ovnen både 1 og 10 ganger før jeg legger meg, før jeg går ut døren, før jeg dusjer, før jeg gjør alt. Hvorfor er ikke folk redd for BRANN? Her på løkka virker det som om det er det siste som slår tankene i topplokket for her går brannalarmer mye og værst av alt, ingen vil skru de av. Det vil si at jeg bryter i full panikk, brannbilene kommer og jeg får for meg at alt er min skyld, tenk hvis det var jeg som utløste brannalarmen fordi det kom damp da jeg dusja. Ikke nok med det lukter det svidd fra mils avstand, noe som gjør at jeg må gå rundt på min daglige inspeksjon for å sjekke at det hvertfall ikke kommer svidd lukt fra mitt område. SLUTT og vær uforsiktig, jeg orker det ikke.

Nest til slutt vil jeg dele ut SKAM til de menneskene som aldri tar telefonen. Dette blir tilfellet: Min mor drar på butikken som i følge meg selv vil ta maks 20 minutter. Plutselig går det 30 minutter og jeg oppdager i mitt hode at NÅ tror jeg at det har skjedd mamma noe forferdelig. Jeg ringer gang på gang på gang men får ikke svar og jeg blir livredd. Når hun endelig kommer inn døra må jeg kjefte på henne for å ha latt meg tro at hun har vært med i en bilkræsj. "Jammen jeg hadde ikke med meg mobilen." FY.

Så kommer det værste: Skremsel på internett. Jeg er en hypokonder uten like, kjenner jeg den minste lille smerte noe som helst sted på kroppen frykter jeg det værste og jeg er helt fullstendig nødt til å sjekke det opp på nettet. Her står det som følger: Har du smerter midt i brystet da har du hjerteinfarkt, har du vondt på venstre side av mage har du kreft eller magesår, har du en blemme på fingeren, tegn på kreft, får du lett blåmerker: kreft, har du dårlig syn: kreft på hjernen. JEG takler det ikke. Er jeg kvalm og søker det opp på nett vil jeg at det skal stå at dette er noe som kommer fra tid til annen og er helt ufarlig, ikke at jeg må ha kreft i magesekken.

Dette er nattens frustrasjon, og i min frustrasjon over alle andre ting vil jeg bare si: slutt å vær klein mot de som blogger, ikke alle gjør det for å være kjendis og få sponset betakaroten og deksel fra handelsportal.

 

Mammadag

Mamma vekte meg i hønsetid idag og fristet meg med gode solemuligheter, da jeg endelig klarte å kave meg opp trappa i bikini og det hele fant jeg jo ut at jeg hadde blitt rundtlurt, for ute var det ikke stort å jobbe med. Heldigvis reddet mamsi seg inn igjen og tok meg med til byen for å spise is for så å dra på Nikkers og spise verdens beste clubsandwich. Dagen har forsvunnet helt idag, og siden jeg har vært så ekstremt produktiv (?) tenkte jeg å benytte resten av dagen for å se på the lying game. Alle må se på the lying game.


Mamma fortalte meg at kineserne som kom på besøk til Lillehammer hadde en vane av å ta bilde i denne trappen, derfor måtte jeg selvfølgelig ikke være noe dårligere turist enn dem å kjøre på med tidenes turist bilde!

Addicted

Hver dag får jeg en ny sang jeg aldri klarer å legge vekk fra hodet.
Repeat x 1000





Lillehammer

Det har ikke helt blitt sommerferie før man kommer seg hjem til mamma i Lillehammer. Og Milo da, kjæresten min.

Helgen skal brukes på intet mindre enn kos, serier og mat. For dere vet, at det finnes ingenting bedre enn å komme hjem til GRATIS og FERDIGLAGET middag hver dag.

Twerk your grade.

Det tok meg en Miley Cyrus konsert å forstå at jeg har blitt voksen. Om ikke voksen, en smule eldre.  Miley konserten var ganske bra, jeg ble litt skuffet over at det ikke var flere av mine favorittsanger, however var det sikkert mange av de andres favorittsanger. Jeg blir alltid like sjokkert over jenter som besvimer på konsert, det er greit under konserter når luften er helt forferdelig og mangel på vann er tilstede, men når jentene faller rundt før konserten i det hele tatt har startet åpner gapet og øynene seg med minst 5 cm. Fasinerende, jeg håper aldri jeg aldri får et såpass stort girlcrush. UANSETT, jeg og min +1 mistet resten av gjengen og sto for oss selv å dansa å fant glede blandt alle fjortissene med Miley dotter på hodet som sto å twerka for seg selv (Les! "twerka.") Jeg er uansett en Miley konsert rikere i livet mitt. Dere vet den sommeren i 2014 når alle jentene dro på Miley konsert, nei ingen vet. Det var festlig da.

Og dere vet når man sitter på bussen og man absolutt desperat må få med seg den siste slurken med øl, men så er det ikke lov å man dekker den til med billetter? Nei, ikke jeg heller..

Herregud, jeg har ikke ord for hvilken glede jeg føler for at det faktisk er sommer. Det gikk ordentlig opp for meg idag.

Plutselig kommer Miley skliende ned en tunge og alle bare åhåååy!!!


Det er da man skjønner  at det eneste rette er å twerk your grade.

 

Det må sies, at totalopplevelsen av denne fine dagen ble totalt ødelagt av en stor del av, jeg vet ikke om jeg egentlig har lov å si ungdommene (??) som på død og liv skulle gjøre veien hjem til et helvette med å dytte å synge alle mulige sanger og leke dritings i en alder av 12 år. Utenom det, så er jeg evig takknemmelig for de fine vennene mine som er så alt for fine og en glede å være med.

 

 

Glad bare.

Verden går så frem å tilbake om dagene. Jeg gikk fra å være overlykkelig til å være ferdig med siste eksamen til en stor bekymring om jobb, sparing og reiser til familie i sommer. Alikevell er jeg veldig glad, for jeg har ferie, jeg har fått meg en ny hylle på rommet mitt og ikke minst en radio. (Hvorfor dette gir meg lykke er uvisst, jeg har spotify, data, tv +++) Dette er mine siste dager, de går fra regn til sol til heteslag til kulde.

17. Mai.


Fra oversvømmelse ...

.. Til sol og heteslag.

 

Resten av dagen skal jeg sperre meg inne på  rommet mitt for å høre på radioen min (den er egnetlig ikke min) og smøre inn huden med jordbær krem og håret i biosilk. OG se på La complex da.

ELLIE GOULDING

... Terningkast high five hørte jeg noen sa. Jeg elsker Ellie Goulding, jeg elsker å være på konsert og det med vennene mine. Når man hører at favorittsangene dine kommer å du ser på vennene dine med det: det er sangen vår blikket. For en djaaame, jeg tror jeg er litt forelska i henne av og til! Det var hvertfall ekstremt god stemning, jeg måtte jo stå å måpe litt over alle folkene som faktisk var der og det teppe av telefoner som lyste opp under sangen hennes lights. Jeg sto å filma og tok så mye bilder at mobilen min ble strømtom rett etter konserten. Jeg er desverre så Kim Kardashian at jeg ikke overlever uten telefonen min å fant ut at jeg faktisk måtte dra hjem etter konserten fremfor å dra ut med jentene. Panini og lading av mobilen sto på agendaen. Siden jeg dro hjem fremfor å bruke flere 100 lapper på drinker på byen belønna jeg meg selv med MYE mat inatt og MYE mat idag.

 

Lights, figure 8, i know you care, anything could happend, your song, burn, you my everything. Hjerte hjerte hjerte.




 

Irritasjoner i hverdagen

Irritasjon 1:Først og fremst kan jeg jo bare trekke frem det værste av alt, gud være med disse som gjør det. Har dere fått med dere de 100 bildene som kommer daglig på instagram, gjerne et bilde av en Elkjøp profil med teksten: De første 1500 som liker og deler dette bildet får et gavekort på 4 mill (overdrevent) i butikken vår. Det samme har stått om Norwegian, Expert, Netflix og gud vet hvor mange fler som kommer og ikke minst, hvor mange fler som kommer til å komme. Virkelig, skjønner ikke dere mennesker at markedsføring er litt mere gjennomført enn som så. Folk må ta seg en realitetssjekk og gjerne ta imot en smekk om ønskelig.

Irritasjon 2: Dette er noe som får alle mine banneord fra Nordnorge til å komme til livet klokken 8 om morgenen på vei til skolen. KOLLEKTIVTRAFIKKEN. En vanelig dag på trikken består av at du står på trikkestoppet, trikken ankommer å i det du skal "tusle" inn på trikken er den så full at du står i døråpningen og får døra klemt i tryne minst 3 ganger før sjåføren roper i høytalerne at vi alle står for nære dørene. Okei sier folk å presser seg som sild i tønne. Deretter kommer man til stopp 2, vi står fortsatt halveis i døråpningen og det er alltid en og annen som skal ut av døren som gjør at vi som står klemt i dørene må gå ut for at andre skal få komme ut. Folkeskikk si. I det du gjør et tappert forsøk på å være hyggelig og medmenneskelig så går alle som står på trikkestoppet inn før deg, når du egentlig sto inne på trikken før dem og skviser seg inn så du må stå igjen på trikkestoppet imens trikken kjører forbi deg. HELVETTE skriker man der man står. Så kommer neste trikk, det er samme rutine. Folk med kaffe som skvulper deg på jakken imens du kjenner lukten av svette folk. Igår da jeg tok trikken var det faktisk en dame som satte fast vesken i døren, det vil si at  hun holdt tak i "hempen" på vesken mens innholdet hang utenfor døren. Hun skrek helt desperat om at trikkesjåføren skulle stoppe og åpne dørene slik at hun fikk vesken inn igjen. Det var selfølgelig ikke mulig fordi han kjære sjåføren hadde så fryktelig dårlig tid, så innholdet til fruen i den stakkars vesken plaska rundt utenfor som en jævla ape imens folk utenfor sto å måpte. Det skal også nevnes at det er virkelig en kamp å komme seg av.

Irritasjon 3: Døgnrytme. Jeg har egnetlig ikke så mye annet å si der, annet at jeg føler meg jævla misslykka når jeg ligger i senga våken og hører på at samboerne spiser frokost klokken 8 på morgenen. Eventuelt, jævlig misslykka når jeg må dra på skolen uten å ha sovet et minutt på natten og må dra hjem fordi jeg er så trøtt at jeg holder på å kaste opp.

irritasjon 4: Det at et menneske skal ha tid til å være fulltidsstudent, jobbe OG trene. Nok sagt.

Jeg gleder meg til Lørdag, da skal jeg på Ellie goulding konsert.

 

I dont feel homeless sa jeg maria mena

Dagen startet i rushet av å rekke bussen til IKEA. I all hui og hast fant vi ut at vi skulle ta med oss den døde planten vår på vei ut. Den er sinnsykt rar, den er inni en nøtt av noe slag og vi har aldri forstått oss helt på hvordan denne planten fungerer uten jord og det hele. Da vi løp ned trappene, emmy med planten i hånden, falt hele planten i trappe gangen, nøtten knuste og jord fylte gangen vår ganske heftig. Vi tok grener fra planten, sko og feiebrett og prøvde desperat og fjerne all jorden i oppgangen før vi løp for å nå bussen. Det var egnetlig ganske hysterisk morsomt for oss som så på.

Resultat av travel morgen.

Vi kom oss omsider til Ikea da. Hvor vi tusla frem og tilbake. Plutselig var vi ferdige. Alle som har erfaring med Ikea vet at etter noen timer der er de fleste litt tappet for energi og humør. Etter at jeg hadde overdrevet med å si at jeg var nær å besvime fant vi (takk gud) vegen opp til svenska kjøttbullar (!!!) før vi dro hjem igjen. Det er helt tragisk hvor lite som skal til for at 4 slitne jenter skal få full fart på rydding, sortering og kasting av søppel pga et lite nytt stearinlys og en fake blomst eller to. Nå har roen senket seg ganske fint, så nå sitter Emmy og spiller playstation, Kristine aner jeg ikke, Ingvild har dratt ut og jeg sitter og ser Greys for tja, 10 ende gang.

Emmy er foresten tidenes handywoman, som bærer på alles store saker, hjelper til med montering av møbler og gud vet. Jeg tror jeg skal vurdere om vi skal bli sammen.

 

Da har Marlene gitt opp livet


Da sitter jeg og Emmy her da, alene og forlatt i Oslo. Sorgen over at de to andre samboerne har tatt ferie på Lillehammer og er ferdige med eksamner gjør at motivasjonen vår synker en del. Jeg har ligget opp ned på soffaen, spist kjeks og halveis grått imens Emmy har tatt seg friheten til å se x antall.. wait for it.. mummitrollet episoder. Nå har ihvertfall jeg gitt opp livet for idag og skal se på serier til søvnen tar meg. I morgen MÅ det leses så drar med meg min igjenværende samboer på biblioteket og håper på det kommer noen krefter skutt i hodet på oss.

Svaret på usuksessfull

Eksamenstiden er slitsom, jeg mistet minst 5 kg da eksamen nummer 7 var fullført på Onsdag. Om årsaken var at jeg sov et døgn i ettertid er uvisst. Uansett, idag var det på tide å åpne en ny bok å gjøre seg klar for eksamen nummer 8. Uheldigvis ble jeg ikke bestevenn med boken og fant fort ut at jeg måtte ta meg et avbrekk med julegaveshopping med Malin. Målet var å kjøpe 3 julegaver og absolutt ingenting til meg selv. Jeg fikk kjøpt de tre julegavene så jeg kan klappe meg selv pent på skulderen. Jeg fant også en jakke, to topper og tre neglelakker. Det var jo ikke meningen, men så kom jeg plutselig på at jeg har etterlengtet et lys fra Voluspa da de lukter glitter og gull. Dette gjorde at jeg kjøpte meg et stearinlys, et stearinlys til 300 kroner når jeg i utganspunktet ikke skulle kjøpe noen verdens ting. Da hadde jeg allerede brukt så mye penger at jeg like gjerne spanderte på meg selv biff på Egon. Da jeg kom hjem igjen å begynte å lese fant jeg ut at jeg ville se Victoria secret fashion show, og plutselig ville jeg sminke meg som Adriana Lima. Idiotisk valg, for gjett hvem som sitter med hodet neddi boka og ser ut som jeg akkurat har blitt rammet av svartedauen. Så sånn går dagene, til å prioritere ting jeg aldri gjør ellers da lesing blir for kjedelig.




 

NÅ, må jeg faktisk lese.

Livets harde dager

Dagene er relativt slitsomme. Dagen i dag har gått til eksamenslesing, kvanitativ, kvalitativ, metode, kildekritikk, hendvisning, artikler og andre uintressante ting. Midt oppi lesingen trengte jeg et skikkelig avbrekk, så det endte faktisk opp med at jeg løp ut døren og kjøpte gaver til adventskalender for jentene i leiligheten. Desverre måtte jeg fint sette meg ned på kjøkkenbordet igjen etterpå for å fortsette lesingen. Alle jentene her er midt i eksamens rushet så vi har hvertfall hverandre og klage og syte til imens vi drikker kakao med krem og dypper pepperkaker i gløgg. Den største gleden om dagen er uten tvil å stirre på juletreet vi har med tidenes glorete blinkelys og ikke minst, IKKE MINST dra ut nellik fra adventsapelsinen min hver morgen. Med andre ord så er ikke livet til unge frøken Marlene noen dans på roser om dagen.

Nå skal det soves, for denne frøknen skal nemlig opp klokken 7 for å dra på jobb i barnehagen, med favorittbarna mine. smil.




"Winter wonderland"

Det er nok ikke helt korrekt å beskrive det som winder wonderland om dagen, det er jo ikke akkurat en snøfyllt by vi lever i. Dagen idag har vært relativt innholdsrik. Voknet opp hos Malin, frokost på Mcdonalds (..) før jeg dro hjem og pirka ut den første nelliken i "adventsapelsinen" min. Ettersom vi hadde invitert vennene våre hit ikveld for juletrepynting og julefilmer tuslet vi rundt i leiligheten å prøvde å gjøre det koselig, ante fred og ingen fare. Plutselig ringer selfølgelig brannalarmen, frøken frykt i øynene og livredd for brann og brannalarm (meg) måtte selfølgelig løpe ut så fort jeg kunne. Resten av samboerne tok det helt med ro, Emmy fullstendig i fokus på at alle vinduer skulle lukkes imens Kristine fønet håret og kledde på seg i sneglefart. Etter å ha stått ute i evigheter kommer det omsider to brannbiler, dagens høydepunkt og det er selfølgelig en av de som står rundt oss ute å venter som har utløst denne, uten å si ifra om at det faktisk bare var røyk fra matlaging. For et geni, tenkte vi. Jeg måtte selfølgelig dekke denne hendelsen på både snapchat og instagram for å bevise hvor innholdsrikt og intressant livet mitt er. Uansett, etter vi omsider fikk kravlet oss inn igjen begynte vi å få besøk. Kvelden har derfor gått i pynting av juletre, pepperkaker, gløgg, julefilm, tenning av adventslys og kakespising. Det var så koselig og julestemningen gjorde meg så lykkelig at det ble for mye for kroppen, det vil si hangoveren fra igår kicket ufrivillig inn å jeg måtte legge meg på rommet mitt imens de andre så på julefilm.

 




Fine vennene mine.

Julestemning

I dag snødde det faktisk for første gang i Oslo i "vinter," hvertfall første gang mine øyne har sett det. Jeg trodde egentlig jeg skulle komme i en ekstrem vinterdepressjon men heldigvis blenda det fint inn med julestjerne pynten som står i gatene. Jeg får julestemning tidlig i November og klarer selfølgelig ikke telle ned dagene fort nok til 1. Desember og juleferie i Lillehammer. På søndag har vi invitert en hel gjeng med venner hit for å pynte juletre, drikke gløgg, spise julekaker og se på julefilm, herre jesus jeg vet om noen sjeler i denne leiligheten som ikke kan VENTE til å se på julebarnetv og skrike ut julesanger hver eneste dag. Julen i fjor var så utrooolig fin og den kommer nok til å bli uforklarlig mere fin etter 8 fullførte eksamner og en stykk ekstremt sliten jente.

Et knippe med over redigerte bilder fra forrige juletider

Nyttårsaften

Jul i favoritt Sannergata

Blir evig lykkelig av å mimre tilbake.

Ta deg med til byen min, by-byen min!

Oslo by, til tross for at jeg ser meg bak skuldern både 1 og 10 ganger når jeg går alene gjennom parken på kvelden må det sies at Oslo er byen min! Det er mye rart her, jeg ser daglig mennesker som ligger på fortauet med en narvesen kopp, jeg ser de som stylter seg bortover asfalten i alt for høye heler, de som stresser over gata på rød mann og de som bare står helt stille midt i gata, gjerne med en barnevogn som sperrer for alle andre. Hver dag på trikken er en kamp, for folk kommer seg ikke på uten å bli slått av trikkedøra en gang eller to og man kan nesten bare glemme å komme seg av. Søndagsbutikkene er så små at man gi hverandre klemmer for å få tak i knekkebrødet. Til tross for alt dette, så er det mange fine mennesker her og ikke minst mange forskjellige mennesker her. Jeg kan gå ut å bare se på folk. Det skal også nevnes at det finnes et ekstremt stort utvalg her, av hva enn du vil. Det er mye fint, det er mye gøy, det er alt og det er alle. Jeg kunne godt tenkt meg til LA jeg også, men akkurat nå er Oslo helt ok+. Her står man fritt til å gjøre akkurat det man vil, fordi man kan. Så idag har dagen gått til å tusle rundt i denne fine byen, med smoothie på hånda og venner rundt armene.

FRANKLIN.D.ROOSEVELT. Vi så plutselig hvor intressant denne mannen var for turistene som gikk tur etter tur på fanget hans, derfor måtte vi starte en egen turist i egen by gjeng.



Dritarita til høyre der, eventuelt en veninne. En hemmelighet dere aldri vil få svar på.




Full fart

De siste dagene har gått i ett, litt vanskelig å få med seg alt. Fredag møtte jeg min kjære kusine Linn som kom for å delta på NM i bikinifitness! Hadde ikke sett henne på over et år så var utrolig koselig å se henne igjen. Vi fant ut at vi måtte være litt turister når hun først var i Oslo, derfor gikk vi opp på operataket i tidenes turistrush!



Får hele tiden høre at folk ikke skjønner hvorfor jeg har flyttet til stygge Oslo? Det er kanskje det dummeste jeg noen gang har hørt, Oslo er såå fint!

However, På slutten av uken viste det seg at Linn kom på 1 plass i NM i bikinifitness! Det er av en helt vill innsats og ståpåvilje! Gratulerer så mye til årets store familie stolthet, mest sansynelig tidenes store familie stolthet! Jeg ble såå glad at jeg satt å sippa hele kvelden, gledestårer fra en lettrørt frøken som satt halveis fyllesyk å så på livestream på treningsforum! høhø.

Skal leve lenge på at jeg kjenner en kjendis.

 

 

Something beautiful

Åå, det er så fint ute om dagen, jeg elsker å surre meg inn i skjerf og gå litt, så Caroline ble dratt med ut i gatene i dag. Løkka må være verdens, om ikke verdens en av verdens koseligste steder og tusle. Resturanter, kaffebarer, uteservering, fontener, parker, blomster, fruktbutikker og små fargerike lys klistret opp etter veggene!

Dagens plan bestod av intet mer enn subway og mcdonalds, kaste bort noen penger på flaxlodd, stiftemaskin og andre irriterende ting man trenger til skole.

 

You are what you love, not who loves you

Etter to år med ingenting, ble det heldigvis student ut av dette mennesket også. Etter fadderuke, forelesninger og en god håndfull eller tre med nye venner innser jeg at jeg heldigvis har tatt rett valg. Det til tross for at jeg har sittet på biblioteket dag inn og dag inn de siste dagene og at bankkortet mitt skriker etter penger. Dagen idag har faktisk vært ganske fin, eksamensgruppen min leverte vår første eksamen idag! Vi trippet ganske stolt i gangene på skolen med oppgaven i hånden, måtte klappe litt for oss selv, ta bilder og le litt før vi leverte den, selvfølgelig måtte vi det. Siden jeg er så utrolig stolt over egen innsats, som jeg alltid er for hver minste lille ting jeg gjør, måtte jeg ned på butikken og kjøpe meg noen kg med godteri. heldigvis har jeg samboere som er like glad i godteri som meg, så her ligger vi altså slengt på soffaen med overspist følelsen. Den har jeg forsåvidt hver kveld.

Mine fineste samboere!!

When we were young

Da er endelig beina fint plassert i Oslo by igjen. Det er rart å komme tilbake til Oslo igjen, det er alltid folk på gatene og man kan regne med å bli snakket til både en og ti ganger av fullstendige fremmede iløpet av en dag. Buss og trikk er forsåvidt noe jeg aldri kan venne meg helt til. I dag tidlig klokken 8 luktet det seriøst urin i hele bussen, en mann sto å holdt armen i stangen i taket og hadde armhulen sin rett over ansiktet mitt. I det jeg skulle av sto det sikkert ti menn i inngangsdøren som ikke slapp meg av, jeg var seriøst nødt til å skrike at "HALLO, alle vet at man må gå av for at noen skal komme seg av!" Ellers er det over gjennomsnittet koselig å være tilbake i Oslo, tilbake på jobb og tilbake i min egen seng.


 Toffie har også kommet på besøk til oss, veldig koselig helt til han tisser på mine nye klær og man er nødt å gå på tur på sitt trøtteste.

Oh, how i love you..

Det ble mest sansynelig ikke noe sydentur i år, men dette er definitivt den beste sommeren som har vært på mange år. Det har vært så fint vær i det siste at jeg i mine 9 år i Lillehammer har klart å bade i Mjøsa for første gang. Jeg hadde nesten glemt hvor deilig det var å stå opp i sol, dra på stranda, bade og leke med oppblåstbare leker i vannet. Når kvelden kommer kan man til og med se og kjenne at fargen har kommet. Kvelden i dag har gått i spising av reker og spilling av kort med Pernille og Sondre. Oh how i love you summer.


Meg og Pernille. Til tross for at vi støtt krangler om småting som hvordan kortregler som egentlig er riktige, stabeist begge to - må jeg si jeg er ganske glad i denne frøkenen likevell.

Over og ut, frem med serien the big C.

Summer happiness

Lillehammer, late dager og fylleangst. Jeg var helt nødt til å ta første toget til Oslo for å bli kurert. Etter en dag i Oslo dro jeg (++) til Fredrikstad for å få noen fine hyttelivs dager. Fredrikstad må jo være tidenes fineste sted.  Fem dager med båtliv, fisking, bål, is, bading, soling, øl, grilling, turer, venner, kortspill og skrekkfilmer. Jeg har herved blitt kurert å hatt de fineste dagene hittill i sommer.









Norsk sommer er undervurdert.

Nå har jeg akkurat kommet tilbake til en tom leilighet i Oslo. En natt med Stinemor trengs før jeg tar en ny tur til Lilehammer.

Døgnrytme & other disasters

Fra å vokne 08:37 uansett hvordan ukedag eller helg til nå. Sommerferien som jeg har ventet på siden September har gjort meg til tidens største døgnvrak. Nettene går med netflix og kjærlighetsfilmer og fem glass med tab x-tra i vinduskarmen. De siste dagene i Lillehammer har vært så fine at jeg ikke savner Oslo i det hele tatt. Dra ut i gata å møte et kjent fjes uansett tid på døgnet, late dager i hager (!!) herregud slikt fins jo ikke i oslo, kjøre bil å synge og ikke minst komme hjem til en hund som er mer enn overlykkelig for at jeg tusler inn døra.

På tide å få skikk på døgnrytmen, om 31 dager begynner jeg på skolen. Da høster jeg inn 10 voksenpoeng, 20 hvis jeg lærer meg å stå opp når jeg skal.

 

 

 

Rewind

Hjemme i Lillehammer, det er på plass å ta frem Lillehammer dressen. Gå igjennom gågata, Være med jentene til sent på kveld,nikkers, Kjøre frem og tilbake til Pernille for og se på serier å synge oss ihjel i det hun kjører meg hjem sent på natten. Så nå er det bare å høre på Anne Grete Preus - Når himmelen faller ned, bare sånn for idyllens skyld.

Så jævla kyssete føler jeg meg nå, for idag har jeg til og med fått meg ny data dere. 






 

The reason im alive..

Å kjære jesus kristus eller elefant eller ku eller hva det er som gir oss alle disse fine tingene. Idag kom Pernillebestiss med kjæresten på slep til Oslo. Lykkefølelse!!!

Etter mange klemmer, kos, lunch og shopping ser jeg på dagen som vellykket. Jeg skulle ønske jeg kunne ha henne her hver dag hele året.

Wake me up in the morning, slow me down in the evening

Det er 1. Mars. I januar googlet jeg når våren ville komme, det sto 1. Mars.

 

Jeg prøver så hardt å åpne øynene hver morgen, men det har ikke fungert tidligere. Det er litt for kaldt, litt for mørkt, litt for kjipt. Så plutselig ble det vår og det kom sol inn vinduet. Det er da man drar seg opp av senga, finner solbrillene og daffer bortover gata for å dra på jobb med "goodfeeling13" lista på spotti i øra. Så kommer jeg på jobb, der kan jeg leke. Jeg tror jeg har funnet mitt yrke selv om det ikke er mitt yrke. Jeg kan ake med barna i barnehagen uten å hoppe av i midten av bakken fordi jeg er drit redd for å knekke beinet på vei ned, jeg kan "fly" med de på beina å de tror jeg er verdens sterkeste, jeg kan komme i joggebukse å de tror jeg skal trene. Jeg liker også at de kaller meg for rapunzel fordi jeg har så "langt" hår selv om det ikke er halvparten så langt eller tykt som rapunzel sitt. Oh heaven. Idag fikk jeg champagne, jeg vet ikke hvorfor. Kanskje jeg bare er over gjennomsnittet flink til å leke. Jeg ble hvertfall lykkelig av det, litt sånn tåre i øye lykkelig. Små gleder.

Jeg skulle egnetlig dratt ut for å ta en øl med de på jobben idag, dere vet lønning og greier. Men jeg har jo langt viktigere ting å gjøre, det er jo tross alt idol idag.

Its not a sweet spot

Det kommer en søndag nå og da, der man vokner etter fylla, gnir hodet noen ganger frem og tilbake og desperat reiser seg opp for å drikke. Så tar det noen timer før du tør å gå å se deg i speilet, det er da man skjønner at sminke virkelig kan voldta tryne ditt så alt for hardt. Videre tenker man, så jeg sånn ut igår? var jeg så jævlig? også tar det tre sekunder før man tar den tilbakestående forrest gump joggingen bort til jakka fra igår. Bankkort, trikkekort, nøkler. Check. Da er på en måte alt greit, så da er det bare å ønske både hodevondt og fylleangst velkommen til meg. Sistnevnte spessielt, er ikke en god venn av meg.


Igår var vi hvertfall hos søte Lena, leiligheten hennes var så fin at jeg følte at jeg var med i Norske hollywood fruer, bortsett fra at vi ikke var det. Du vet når man ser utsikten over nesten hele Oslo når man sitter i soffaen å ser rundt seg å tenker at her MÅ jeg kanskje bare bo. Kaste ut det nydelige menneske som bor her å rett og slett bare flytte inn! Drømmetenking. Jeg vil hvertfall si at kvelden var over gjenomsnittet koselig. Det vil si at vors var usansynelig hyggelig og byen var så merkelig at ord ikke kan beskrive.

Heart.

Ellers er det fortsatt tidlig på en søndag, jeg får bruke tiden på å fjerne noen av mursteinene som sitter fast i topplokket. Vurderer å steke egg og bacon, drikke opp pepsien min å få Ingvild til å bake fastelavens boller til oss. Hun er en matmester, jeg kommer aldri til å forstå.

Drikker øl med Nikko




Måtte da dette over hysterisk fine bildet siden Nikko hadde lik jakke som min Pappa har hatt i en million år. SMIL

For en Lørdags kveld da dere.

Lillehammer, magisk

En liten sjel, sitter i Lillehammer, med lungebetennelse og ser på bilder jeg hadde glemt fantes. LYKKE



hade

Gjengen fint plassert i klubbhuset

Pepperkaker, juemusikk, julebrus, julemix, jule alt og et svidd pepperkake brett senere var vi ganske fornøyd med vår egen innsats. Gjorde oss mye at polakkene som jobber på bygningene hadde spist alle de svidde pepperkake mennene idag tidlig. Om interessen er der for å glede noen, sett ut svidd mat på stilas!

DET SKAL VÆRE SÅ GLORETE SOM MULIG

Det er første Desember, vi visste vell alle hvordan stemningen ville bli idag. Juleplanene var klare da vi voknet, vi har jo tross alt "bare" planlagt dagen siden februar i fjor. Neida, men nesten. Da jeg voknet opp idag hadde selfølgelig Ingvild, jule elsker nummer 1 send bilde av en eller annen blånisse, hun hadde naturlig nok sett på blåfjell allerede før hun fikk beina ut av senga. Plutselig rushet vi bort til storo senteret, drasset med oss et gigantisk juletre som egentlig ingen takla og bære, nisser, julelys, julematte og tre esker med julepynt som holder for 12 familier. "Det skal være så GLORETE som mulig" fant vi ut.

Juletreet skulle jo pyntes, herregud vi snakker om de tre mest juleglade personene i verden. Etter at vi hadde festet ca. en halv million gjennomsiktige tråder igjennom tre tusen julekuler var vi jo egentlig litt slitene. Når julelysene ble satt på å vi fant ut at det var blinke funksjon på de gikk vi jo nesten i gulvet, for det finnes jo tross alt ikke noe morsommere enn blinkende julelys ikkesant. Der har vi løkka humoren fint plassert.

Juletre ble det da, intet annet sted en midt på stuegulvet. For en slager. En ting bringer en annen, så det ble plutselig harry potter, gløgg og pepperkake stemning. Herregud, jeg hater meg selv for at jeg er slik en overkoselig person.

Det finnes alltid et vendepunkt da, dere vet når man legger fra seg å si "ååh det er så koselig" x 44 til å finne frem en linjal for å måle hvem som har lengst panne og breiest fot. Når det har gått så langt finner man rett og slett bare ut at dyna er neste. Hvertfall med tanke på at vi får 5 besøkende i morgen som er klare for pepperkake baking og dansing rundt juletreet. Herregud verden, for et fint sted vi lever på.  Jeg hører rykter om at verden tror at vi har det koselig her på løkka. Kan bare fortelle dere så mye som at jeg bor med 2 av de beste menneskene som fins i verden, å vi koser oss GLØGG ihjel. Men hade da dere, må sove så jeg kan stå opp for å åpne luke 2 i sjokoladekalenderen jeg ikke liker.

 

Sunday Morning

Elsker de lørdagene jeg er edru nok til å innse at utestedene kryr med alt for mye mennesker jeg ikke vil kommunisere med i det hele tatt. Det er da man drar med seg bursdagsbarnet hjem klokken halv 1 og forteller henne at du har mat, julebrus og et tonn med awkward episoder på pcen. Jeg tror ikke det er godkjent lov å dra med seg bursdagsbarnet hjem så tidlig på 20 års feiringen hennes. Jeg er tydeligvis ikke en kjempegod veninne. 


Heldigvis var vi begge ganske fornøyde med å vokne med hverandre uten skallebank. Siden alle fra Lillehammer bor på samme sted fant vi ut å samle alle fra alle leiligheter å møtes på Mcdonalds. Vi sto der faktisk helt til gitteret ble borte å dørene åpnet seg klokken 11. Det beste med søndager er at man kan sitte å se ut vinduene, snakke om gårsdagen og ikke minst se på alle walk of shames som går forbi ruta. Når man kommer hjem forteller man alle at man er så opptatt, de går rett på hver gang! De skulle bare vist at jeg egentlig lå sleng som søppel på soverommet mitt med sola i øynene, stort konsentrert i å få i meg et par 2-3 potetgull poser.

Foresten, vi tenner et lys i kveld for alle 15 åringene som sprada rundt i Oslo igår med de skumle fotballspiller kostymene sine, kort shorts og tre streker på hvert kinn.

 

Stjernestøv



Hjemlengsel

Nå er det litt over 3 mnd siden jeg flyttet fra Lillehammer til Oslo. Det er bare Oktober, likevell har vi i leiligheten fått julestemning for fullt. Det går i julebrus, mandariner og generelt julemat. Vi har til og med planlagt julebord for jentene, julekonserter, juletrepynting og generelt koseligheter. Jeg er jo egentlig en ganske vinterdeprimert sjel, jeg hater kulde, jeg hater snø, jeg hater vind, jeg hater alt som har med vinter og gjøre - utenom jul selfølgelig. Idag da jeg var ute i barnehagen kastet vi en million oransje blader opp i luften å lot barna løpe igjennom den. Så tenkte jeg over hvor grusomt det ville bli hvis det begynte å snø, også begynte det selfølgelig å snø akkurat i sekundet jeg tenkte på det. Siden barna var så overlykkelige over snøen, var det ikke så ille likevell. Men jeg lover, jeg kommer til å bli sintere over det etterhvert. Den tid den sorg, mulig jeg sperrer meg inne eller later som jeg har dødd helt til Påske.


Koooooselig.

Jeg gleder meg til jeg reiser hjem til Lillehammer, om 57 dager for å være eksakt. Da skal jeg ta med meg speilrefleks kameraet mitt hjem til Oslo å blogge til majakalenderen stopper å vi alle dør. Selv om det egentlig skal skje før det har gått 57 dager.

For en fest da dere

For en fest igår da dere. Det å samle 20 jenter og 1 gutt i en liten leilighet, det har sin sjarm.

Noen timer etterpå, har man mye å snakke om, lite å bidra med. Godt tips; ibux og paracet er håpløst, potetgull, pizza og cola gjør mirakler.

Det er ikke sommer lengre

For ikke så lenge siden, lå jeg og Ingvild i parken, drakk smoothie og hadde det relativt fint. Nå drar jeg på jobb hver morgen i boblejakke, skjerf å fryser så mye at jeg er redd jeg må amputere en fot hver gang jeg går ut døren. Oslo livet var fint før, så ble jeg 20 også ble det perfekt. Det er ganske teit å løpe rundt å bare "halla jeg er 20 og kan kjøpe sprit å komme inn på noen utesteder, YOLO - livet har starta." Men det var jo litt trist da dere, å sitte inne hver eneste lørdag fordi jeg ikke kunne leke med de store barna. Men, så ble jeg 20 da. Og samboerne mine bare, halla vi har kjøpt konsert biletter til deg på bursdagen din på søndag. Å jeg bare fett, vi drar å tar med oss vokalisten i bandet hjem. Så gjorde vi det da, jeg bare "hello it is soo nice to have a kjendis on visit" med min helt tragiske engelsk. Uansett, bursdagen min var den fineste noen gang, fikk

caps, øl, nye venner og være med mine beste venner. Det var ikke så fint å komme på jobb i barnehagen på Mandag og forstå at hodet ikke fulgte etter.

Det er rett og slett trist at vi løp rundt i disse forferdelige capsene hele kvelden. Ikke nok med det trodde vi de var forferdelig fine også.

åååh!

For de som lurer kan jeg fortelle noe så herlig som at jeg har fått munn, fot og hånd syke. Som ca. ingen over 10 år får. Så gratulerer til meg for det. Sånn er det å jobbe i barnehage. Det kjipeste er at man ikke kan klage, man får jo betalt for å få hundre klemmer hver dag, kos og leke hele dagen. Kan leve med det.

 

 

19.08.2012

Helg er så usakelig fint når man jobber 100 %. I dag kunne jeg løpe rundt i parken med shorts og solbriller mens jeg slurpa kokkosis og smoothie. Herregud, finnes det egnetlig noe finere enn det. Nå har samboer en lagt seg med hjernerystelse imens samboer to sitter i stua med våre to kjekke besøkende jenter, imens samboer tre, som er meg selv.. er usosial.















Oslo

En mnd i Oslo. Oslo er rart, det er stort, det er mange og det er mye rart. Jeg er ikke vant til å bli stoppet på trikkeplassen å bli fortalt at politikere kan tørke seg selv i ræva, eller at hver gang jeg åpner soveroms vinduet mitt lukter det hasj lang vei fordi noen sitter i bakgården og "koser seg." Jeg er forsåvidt heller ikke vant til at brannalarmen går pga dette, og jeg skjønner egnetlig ikke hvorfor brannalarmen går noen gang. Jeg skjønner bare at jeg blir livredd, sånn med tanke på at den går i to blokker når den først gjør det. Her jeg bor er det fint, på en vanelig dag er det flere mennesker i gaten min enn det er på lilletorget på en Lørdag i Lillehammer. Jeg savner Lillehammer, det er den kjedeligste koseligste byen, som jeg aldri vil flytte tilbake til. Ting er rart, jeg elsker oslo.



Til og med når jeg er ferdig på jobb og er så sliten at jeg er usikker på om jeg er død eller levende.

FREE

 

 




 

 

 

 



Marlene, 23 år. Oslo!! . .

arkiv

  • Mai 2016
  • April 2016
  • Mars 2016
  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012

  • kategorier

  • Blogg

  • lenker


    designet er laget av:

  • caroline maria bloglovin


  • hits